Kultur for deling - eller stjeling

I en tale til "kommune-Norge" i mai 2007 sa utenriksminister Johnas Gahr Støre følgende:

"Det fascinerende er at kunnskap er kanskje den eneste ”naturressursen” det blir mer av, jo mer vi bruker av den."

Talen hadde ellers et sterkt fokus på verdien av kunnskap - for Norge - i en globalisert verden, og den er virkelig verd å få med seg for lærere som ønsker å vurdere verdien av det vi arbeider med.

Det er ikke unaturlig at vi i en slik sammenheng ønsker å opprette "Kultur for deling", jo mer vi bruker, jo mer får vi - jo mer vi deler, jo mer skaper vi.

I UNINETTs skrift "Digitale læringsressurser" ser vi hvordan dette drøsser ned i grunnskolens og lærernes verden.

Her er tanken at når en lærer lager ett godt opplegg til klassen, kan han legge dette ut som en felles ressurs for alle lærere - ikke bare på egen skole, men på nettet - til alle som måtte ønske å bruke opplegge (se "Bruk av andres læringsobjekter og kultur" for deling s 10 i "Digitale læringsressurser").

På sidene 6 og 14 i samme hefte er det beskrevet eksempler på læringsressurser laget av lærere. Studerer man disse videre ser vi at disse lærerne må ha brukt utallige timer for å lage såpass gode opplegg som løfter undervisningen kvalitetsmessig over lærebokas ferdige og lett gjennomførbare undervisningsopplegg om samme tema. Her har lærerne altså måttet definere et læremål de vil jobbe nettbasert mot, finne nettressurser, gjøre et utvalg og tilpasse nettressursene til undervisningsopplegget, kvalitetssikre dem, skrive instruksjoner til andre brukere og bruke av sin spesialkunnskap. Denne spesialkunnskapen er betydelig, ihvertfall i eksemplet med medie læreren på side 12-14, og kunne i for eksempel et datafirma ha stor økonomisk betydning.

Tankekorset i denne sammenhengen er at mannen med spesialkunnskapene, som altså er lærer og ikke dataekspert, forventes å gi fra seg hele arbeidet sitt gratis - inklusive spesialkunnskapen. Det er godt mulig han også må bruke sin egen telefon i jobben med å avklare rettigheter ol på kveldstid for å få det hele til å gå ihop.

Man må vel være lærer for å godta slike arbeidsforhold. Tenk deg sjefen for et entreprenørfirma som kommer til byggeplassen og sier til sine arbeidere at de gjør en flott jobb med huset, "...men hadde det ikke vært fint for kunden om vi satte opp et redskapsskjul eller kanskje en hel garasje på tomten - sånn bare for å yte gratis ekstra service? Dere skal selvsagt få avslag på materialene dere bruker..."

Jeg vet at snekkere ikke sier ja i slike tilfeller. Det gjør ikke elektrikere, pottemakere, sykepleiere, advokater, dataingeniører i UNINETT, økonomer, aksjemeglere, samvirkelagsassistenter, politikere, forskere eller politifolk heller. Og siden myndighetene også vet dette, vil ingen tenke på å foreslå at disse skal bidra gratis i slike tilfeller. Det er bare i tilfellet med lærere man kan foreslå slikt. (Jeg vet at det arbeides med kultur for deling i forskningssammenheng, men da handler det om deling av publiserte artikler som er skrevet allikevel. Kostnadene er nærmest lik null for de som deler).

Lærernes egne opplegg er oftest de beste for andre lærere. Delvis fordi de er utprøvd og konkrete, med gjennomføring av en reell skolehverdag i tankene. Tanken om delingskultur er derfor ikke dum. Men hadde det ikke vært bedre om også lærere fikk betalt for sin innsats. Man kunne for eksempel tenke seg noe så enkelt som at hver lærer fikk betalt for de oppleggene de la ut på for eksempel en læringsobjektsamling (LOR). Eller at man fikk en viss sum i betaling for de ressursene som man legger ut på skolenettet.no eller utdanning.no.

Dette for å motvirke en videre uthuling av læreryrket og nedvurdering av yrkesgruppens arbeidsinnsats. Eller kanskje like mye for å motivere til videre innsats for norsk skoles utvikling.

For det er ikke tvil om at Norge har råd til å gå inn på slike avtaler også med lærere. Verdien av den kunnskapsutviklingen vi skal skape grunnlaget for er allerede tydelig understreket i blant annet Jonas Gahr Støres lange tale til kommunene (se over). Men også andre understreker behovet mer konkret rettet mot skolen. Sigrun Vågeng i NHO sier: "Skolen er viktigste leverandør til norsk næringsliv, vi har ikke råd til at den feiler. Norge må ta inn over seg de dramatiske PISA-resultatene." (Aftenposten 06.12.07.)

Det er ikke behov for at lærerne skal fortsette sin dugnadsinnsats for samfunnet - ihvertfall ikke så lenge vi er de eneste som stiller på dugnaden. Verdien av jobben vi gjør er for stor til at vi kan fortsette å la oss avspise med småtterier.

Provokasjonen når toppen på slutten av heftet "digitale læringsressurser" når oppsummeringen ender med:

"Husk at det er bare fantasien som setter grenser for hva som kan inngå i en læringsressurs og hvordan en ressurs kan integreres i undervisningen din. Lykke til".

For det er ikke bare fantasien. Det er også tid, kunnskap, økonomi og i siste instans motivasjon til å ta på seg nedvurdert ekstraarbeid.

Vi må slutte å selge oss billig. Dette er ikke kultur for deling, det er kultur for stjeling.