Test
Sjekker om det går an å bruke denne skrytesiden..

Hva er en "digitalt kompetent skole"?

I boka "Fra digital ferdighet til kompetanse" skriver Høyland og Wølner om Sylling ungdomsskole:

"Når skolen til tross for mange gode eksempler på digital kreativitet og arbeidsmåter likevel ikke kan kalles en digitalt kompetent skole, er det fordi vi i de gitte rammene og utførselen synes det mangler en del rundt bruk av arbeidsplaner og egenrefleksjon/metatekst i forbindelse med arbeidet".

I andre tilfeller der jeg har lest begrepet "digitalt kompetent skole", har jeg alltid ment at dette handler om hvor mye skolen bruker datamaskinen, om lærerne har datakompetanse og kanskje litt om hvor kreative skolene er i sin bruk av datamaskinene.

I Høyland og Wølner kommer det tydeligvis inn et nytt krav som går på bruk av arbeidsplaner, egenrefleksjon og metatekster.

For meg, dristet meg til å bruke uttrykket "digitalt kompetent skole" i en oppgave, blir det plutselig maktpåliggende å forstå hva som menes med dette uttrykket. Skal man inkludere noe om lærerens rolle og undervisningsmetoder også her (altså ikke bare kunnskap om programmer og portefølje). Er det en digitalt kompetent skole hvis vi ikke klarer å følge elevenes vei inn i spillverdenen og inkludere dette i undervisningen? Hva med andre digitale medier enn datamaskinen (ipod, mobil ol). Er det en digitalt kompetent skole hvis man ikke har tilstrekkelig god undervisning og kunnskap om sikkerhet og moral på nett?

Kort sagt: Hva er en digitalt kompetent skole? Er det noen som vet av en klar definisjon på begrepet? Finnes det eksempler på skoler som kan kalle seg dette?

Kultur for deling - eller stjeling

I en tale til "kommune-Norge" i mai 2007 sa utenriksminister Johnas Gahr Støre følgende:

"Det fascinerende er at kunnskap er kanskje den eneste ”naturressursen” det blir mer av, jo mer vi bruker av den."

Talen hadde ellers et sterkt fokus på verdien av kunnskap - for Norge - i en globalisert verden, og den er virkelig verd å få med seg for lærere som ønsker å vurdere verdien av det vi arbeider med.

Det er ikke unaturlig at vi i en slik sammenheng ønsker å opprette "Kultur for deling", jo mer vi bruker, jo mer får vi - jo mer vi deler, jo mer skaper vi.

I UNINETTs skrift "Digitale læringsressurser" ser vi hvordan dette drøsser ned i grunnskolens og lærernes verden.

Her er tanken at når en lærer lager ett godt opplegg til klassen, kan han legge dette ut som en felles ressurs for alle lærere - ikke bare på egen skole, men på nettet - til alle som måtte ønske å bruke opplegge (se "Bruk av andres læringsobjekter og kultur" for deling s 10 i "Digitale læringsressurser").

På sidene 6 og 14 i samme hefte er det beskrevet eksempler på læringsressurser laget av lærere. Studerer man disse videre ser vi at disse lærerne må ha brukt utallige timer for å lage såpass gode opplegg som løfter undervisningen kvalitetsmessig over lærebokas ferdige og lett gjennomførbare undervisningsopplegg om samme tema. Her har lærerne altså måttet definere et læremål de vil jobbe nettbasert mot, finne nettressurser, gjøre et utvalg og tilpasse nettressursene til undervisningsopplegget, kvalitetssikre dem, skrive instruksjoner til andre brukere og bruke av sin spesialkunnskap. Denne spesialkunnskapen er betydelig, ihvertfall i eksemplet med medie læreren på side 12-14, og kunne i for eksempel et datafirma ha stor økonomisk betydning.

Tankekorset i denne sammenhengen er at mannen med spesialkunnskapene, som altså er lærer og ikke dataekspert, forventes å gi fra seg hele arbeidet sitt gratis - inklusive spesialkunnskapen. Det er godt mulig han også må bruke sin egen telefon i jobben med å avklare rettigheter ol på kveldstid for å få det hele til å gå ihop.

Man må vel være lærer for å godta slike arbeidsforhold. Tenk deg sjefen for et entreprenørfirma som kommer til byggeplassen og sier til sine arbeidere at de gjør en flott jobb med huset, "...men hadde det ikke vært fint for kunden om vi satte opp et redskapsskjul eller kanskje en hel garasje på tomten - sånn bare for å yte gratis ekstra service? Dere skal selvsagt få avslag på materialene dere bruker..."

Jeg vet at snekkere ikke sier ja i slike tilfeller. Det gjør ikke elektrikere, pottemakere, sykepleiere, advokater, dataingeniører i UNINETT, økonomer, aksjemeglere, samvirkelagsassistenter, politikere, forskere eller politifolk heller. Og siden myndighetene også vet dette, vil ingen tenke på å foreslå at disse skal bidra gratis i slike tilfeller. Det er bare i tilfellet med lærere man kan foreslå slikt. (Jeg vet at det arbeides med kultur for deling i forskningssammenheng, men da handler det om deling av publiserte artikler som er skrevet allikevel. Kostnadene er nærmest lik null for de som deler).

Lærernes egne opplegg er oftest de beste for andre lærere. Delvis fordi de er utprøvd og konkrete, med gjennomføring av en reell skolehverdag i tankene. Tanken om delingskultur er derfor ikke dum. Men hadde det ikke vært bedre om også lærere fikk betalt for sin innsats. Man kunne for eksempel tenke seg noe så enkelt som at hver lærer fikk betalt for de oppleggene de la ut på for eksempel en læringsobjektsamling (LOR). Eller at man fikk en viss sum i betaling for de ressursene som man legger ut på skolenettet.no eller utdanning.no.

Dette for å motvirke en videre uthuling av læreryrket og nedvurdering av yrkesgruppens arbeidsinnsats. Eller kanskje like mye for å motivere til videre innsats for norsk skoles utvikling.

For det er ikke tvil om at Norge har råd til å gå inn på slike avtaler også med lærere. Verdien av den kunnskapsutviklingen vi skal skape grunnlaget for er allerede tydelig understreket i blant annet Jonas Gahr Støres lange tale til kommunene (se over). Men også andre understreker behovet mer konkret rettet mot skolen. Sigrun Vågeng i NHO sier: "Skolen er viktigste leverandør til norsk næringsliv, vi har ikke råd til at den feiler. Norge må ta inn over seg de dramatiske PISA-resultatene." (Aftenposten 06.12.07.)

Det er ikke behov for at lærerne skal fortsette sin dugnadsinnsats for samfunnet - ihvertfall ikke så lenge vi er de eneste som stiller på dugnaden. Verdien av jobben vi gjør er for stor til at vi kan fortsette å la oss avspise med småtterier.

Provokasjonen når toppen på slutten av heftet "digitale læringsressurser" når oppsummeringen ender med:

"Husk at det er bare fantasien som setter grenser for hva som kan inngå i en læringsressurs og hvordan en ressurs kan integreres i undervisningen din. Lykke til".

For det er ikke bare fantasien. Det er også tid, kunnskap, økonomi og i siste instans motivasjon til å ta på seg nedvurdert ekstraarbeid.

Vi må slutte å selge oss billig. Dette er ikke kultur for deling, det er kultur for stjeling.

Wazup - nyheter i undervisningen

Kan det være sant at Christiano Ronaldo er arrestert for å ha voldtatt en kvinne?
Ved Sand skole har vi lang erfaring med å bruke nyhetene i undervisningen. Delvis bare som "avslappende" diskusjonstema (der elevenes engasjement er det dobbelte av engsjementet i mindre avslappende timer...), men også i mer organiserte former. En periode abbonerte vi på en lefse som ble kalt "Hent i veckan", og enkelte lærere laget ukentlige nyhetsprøver som gruppeoppgaver og konkurranse på fredagen. Torsdags kveld og natt var derfor ofte et slitsomt stykke "fritid" i denne perioden. De viktigste nyhetsutklippene ble lagret i perm eller slått opp på tavla.

Med datamaskinen og internettets inntog i klasserommet øynet vi sjansen til å få bedre struktut på arbeidet, og satset offensivt på ei hjemmeside som vi kalte "Wazup" -oversatt til Oslosk blir det vel "skjer'a?" Nå endelig kunne samtidighet bli en nyttig faktor i undervisningen.

Vi tenkte oss at elevene kunne dra nytte av debatter i radio og tv som omhandlet nyheter de hadde om på skolen, og at disse kunne fungere som rollemodeller for elevene. Vi undersøkte ungdomsprogrammene og ble overrasket over hvor mange av dem som hadde nyhetsrelaterte innslag, diskusjoner og/eller vitser. Det er ingen overdrivelse å si at nyhetene er en del av elevenes nærmiljø.

Vi oppdaget også fort at enkelte nyheter var mer i elevenes interessesfære enn andre, men at mange av disse kunne bli et godt utgangspunkt for gode diskusjoner tross sine litt billige poeng i utgangspunktet. Som for eksempel da Christiano Ronaldo ble anklaget for voldtekt. Vi slo nyheten stort opp i en av klassene og fikk flere gode debatter som for eksempel omhandlet voldtekt, likestilling, pressens rolle (kildekritikk), rettssystemet og forhåndsdømming, selvinnsikt (hvordan påvirker mitt forhold til Christiano Ronaldo min tro på om han er skyldig eller ikke) og sannheten. Etter heftige diskusjoner i klassen var elevene (ihvertfall noen) motiverte til å føre argumentasjonen videre gjennom bearbeiding av tokolonne notat (påstand/bevis) og videre til ferdig norsk tekst og innlevering.

Vi oppdaget også fort at verden var tilgjengelig med få tastetrykk, og engelske nyhetssider tilpasset barn og unge ble lett tilgjengelige i arbeidsoppleggene våre (f eks Time for Kids News). Dermed fikk vi enda et fag aktualisert og levendegjort. Nyheten om Katharinas herjinger i USA brakte vi videre fra nyheter på engelsk, videre gjennom animasjoner om dannelesn av hurricanes (naturfag), til kartlegging av ekstremvær med tankekart på tavla og videre til presentasjoner og refleksjon rundt idelle organisasjoners arbeid med drivhuseffekten. (Blant annet med filmen isbjørnens død).

Internett vokser, og dermed øker også sjansene til å lage god undervisning med nyheter på nett. Nyhetene er ofte som overskriftene. Korte, konsentrert og uten bakgrunnsinformasjon og dybde. Uten dybdeartikler blir derfor ansvaret mye større på læreren for å bringe debatten fra sensasjonspregete overskrifter til god refleksjon. Men med økende mengde artikler om alt mulig, Wikipedia og andre voksende oppslagsverk samt tilgjengelig tv og film på nett er tilstrekkelig forståelig dybdemateriale lettere tilgjengelig.

En liste over fordeler med å bruke nyheter på internett kan se slik ut:

• Alle får med seg noe (morgensendingen på bussen, tv, diskusjoner ol).
• Nyheter er en del av elevenes nærmiljø.
• Lærebøkene blir fort utdatert og uinteressante i dagens informasjonssamfunn. Det samme med statiske sider på internett.
  
• Nyheter gir ofte et godt utgangspunkt for diskusjon og refleksjon.
• Undersøkende arbeidsmetoder blir naturlig.
• Lær nyhetsmediet å kjenne, få god trening i kildekritikk
  
• Læringsstrategier føles mer nødvendig og riktig i arbeidets gang enn når man arbeider med ei ferdigtygget bok med rett svar.
• Elev og lærer blir på likefot.
• Lett å få til tverrfaglighet.
  

Jeg elsker nyheter i undervisningen, synd at det krever så mye arbeid og forberedelsestid.

trfnn

Problemer med topp og bunntekst i Word

Hei dir frends
Jeg har et problem med de formelle krav i arbeidskrav 1, der jeg skal sette inn topptekst først på side 3. Ifølge beskrivelsen i Hjelp menyen i word skal jeg trykke på knappen "koble til forrige" (se bildet) etter at jeg har lagt til topp og bunntekst. Jeg får imidlertid ikke til dette. Ikonet er grått og utilgjengelig, og det virker ikke. Er det noen som plages med det samme, og som eventuellt vet hvorfor det er slik. Kan det være noe spesielt med hvor musmarkøren skal stå når man starter operasjonen, kan det ha noe med hvordan verden ser ut fra visningsmenyen, eller er det kort og greit slik at amerikanerne i microsoft ikke liker meg. Eller noe????

Hlsn Trfnn

Vikingeanimasjon

Hei, kjære medstudent.
Sjekk denne animasjonsfilmen som er laget av unger i 5 og 8 klasse.

Svært frustret

Har nå skrevet ørt og førti sider med tekst som jeg gjerne skulle lagt ut på bloggen her for å unngå strenge blikk fra lærere på høyskolen i Bodø. Sidene er skrevet i Word, og kopiert inn i denne rammen som jeg skriver i nå. Jeg får lagret - men ikke publisert. Svært frustrerende. Kan det være noe med Word kopieringen som blir galt. I så fall kan denne første bloggen - som jeg skjemmes dødens av - være offentlig tilgjenglelig for gud og hvermannsen......

Jeg skjemmes.